Barn med mareritt og natteskrekk

HVA ER MARERITT? 

Vi pendler mellom forskjellige søvnfaser gjennom natta. Mareritt skjer i søvnfasen vi kaller REM-søvn. Det står for rapid eye movement, også kalt drømmesøvn.

I denne fasen er hjerne veldig aktiv med å prosessere, sortere og lagre informasjon og inntrykk. Bildene som tar form i hodet underveis kan være så levende at barnet ikke klarer å skille mellom hva som er drøm og virkelighet.

Et barn med et realt mareritt våkner oftest gråtende og lar seg trøste. Legg merke til at barnet er våken og kontaktbar. Barnet er ofte redd for å legge seg igjen inntil hun føler seg trygg.

Ettersom barn går raskt inn i dyp søvn ved leggetid, forekommer mareritt sjeldent før barnet har sovet mer enn 3 timer. Siste halvdel av natta øker mengden REM-søvn og sjansen for mareritt. Det kan også skje om barnet sovner igjen etter de har våknet på morgenen.  

HVOR GAMLE ER BARN SOM FÅR MARERITT?

Alle barn opplever mareritt før eller siden. Det er ett og slett ikke mulig å unngå.

Babyer under 16 måneder har ikke mareritt. Det forekommer sjeldent under 2 år, men skjer av og til ned til 18 måneders alder. 

Har du et barn under 18 måneder som ofte våkner gråtende, er sannsynligheten stor for at løsningen ligger i å skape grunnleggende søvnvaner (optimalisere sovemiljø, leggerutine, dagsrytme og søvnassosiasjoner).

HVORDAN HÅNDTERE MARERITT?

Når barnet ditt våkner om natten, vet du helt sikkert forskjellen på sutring mellom søvnsykluser og den gråten barnet ditt har når hun er redd eller noe er galt.

Når et barn opplever mareritt hører du mest sannsynlig et hyl, eller en type gråt du tolker som at barnet er i nød.

Du vet at barnet ditt har et mareritt når barnet gir kontakt og lar seg trøste.

Hvis barnet ditt har et mareritt er første steg å respondere.

Gi trøst og hjelp barnet å forstå at det var en drøm.

Bruk setninger som: "Jeg er her for deg, vennen. Du er trygg. Jeg elsker deg. Gi nærhet og klemmer. Vær rolig og utstrål trygghet. Skru på et lys

Kanskje er barnet redd for å legge seg igjen. Skru på et lys så barnet får oversikt over rommet. Det er en fin måte å hjelpe barnet å skille mellom drømmen og virkelighet. 

Hvis du tror barnet vil svare, spør gjerne hva drømmen handlet om. Får du svar, lytt. Vis barnet at hun er viktig, at du tar frykten på alvor og at du er interessert i å hjelpe. Still undrende spørsmål som "hva skjedde? hva drømte du om? Tilby omsorg, kjærlighet og trygghet. Unngå å forsterke ideen om at drømmen var virkelig ved å lete etter det skumle i skuffer, skap eller under senga. Snakk om hendlesen som en drøm og hjelp barnet å forstå at det var en drøm.

Unngå lange diskusjoner og samtaler om drømmen. La barnet fortelle og gå deretter videre med å betrygge barnet om at dette var en drøm, drømmer er vanlige, kan være skumle. vanlig å være redd. 

Minn barnet på at hun er trygg, at drømmen ikke var virkelig og at det er tid for å sove.

Hvis barnet er over 4 år, bruk gjerne lydboka xx på Storytel.

Dagen etter kan du gjerne ta opp tråden igjen og undersøke om barnet vil snakke mer om drømmen. Å tegne drømmen eller skrive om den kan være nyttig for å prosessere.

HVORDAN FOREBYGGE MARERITT?

- reduser skjermtid

Beste måten å redusere mareritt er å redusere skjermtid før leggetid. Skru av skjerm siste 1-2 timer før leggetid. 

Det er to grunner til det

1) Lyset fra skjermen hemmer søvnhormonet melatonin og gjør det vanskeligere for barnet å sovne og sove sammenhengende.

2) Det som foregår på skjermen gir vanvittig mye inntrykk for en liten hjerne. Selv ting du ikke tror er skummelt, kan være rot til mareritt. Følg med på hva barnet ser på. 

- tilby tidlig leggetid

Hvis barnet har hyppige mareritt er det stor sannsynlighet for at hun er overtrøtt. Overtrøtthet stimulerer kortisol og adrenalin og hemmer melatonin. Det gjør leggetiden vanskelig og søvnen oppstykket.

Hvordan vet jeg om barnet er overtrøttt? Legger seg med et brak og sovner innen 5 min, kan du være ganske sikker på at hun er langt etter ideell leggetid.

Løsninger er ofte å legge barnet 15-30 min tidligere. 

HVA ER NATTESKREKK?

Natteskrekk kalles også pavor nocturnus, på engelsk: sleep terror - en parasomni

Slike nattlige skrekkanfall representerer en forstyrrelse i oppvåkningsmekanismene, og klassifiseres som en parasomni (i likhet med søvngjengeri). Anfallene starter når barnet går fra dyp søvn og over i lettere søvn. De aller fleste nattlige skrekkanfall forekommer i løpet av de første tre timene etter sengetid, i tidsrommet hvor det er mye dyp søvn.

Natteskrekk oppstår ved overgang fra dyp til lettere søvn tidlig på natten, 1-3 timer etter at barnet har sovnet. Det er ikke kjent hva som egenlig skjer i hjernen under anfallet.

Nattlige skrekkanfall starter gjerne med et skrik, som følges av en ufullstendig oppvåkning. Barnet ser skrekkslagent ut, kan hoppe ut av sengen, og foreldrene har store vansker med å få kontakt. Barnet svarer vanligvis ikke på tiltale, og lar seg vanskelig holde eller trøste. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste dag. Det er svært vanskelig å få vekket barnet under nattlige skrekkanfall. Dette skyldes at nattlige skrekkanfall er assosiert med dyp søvn. Barnet kan skade seg i forbindelse med disse anfallene. Anfallene varer vanligvis i under 10 minutter. Symptomene kan variere i intensitet. I en mindre dramatisk variant (som på engelsk kalles «confusional arousal») virker barnet mer forvirret enn skremt. Det er nyttig å skille nattlige skrekkanfall fra mareritt. 

Under anfallet er det typisk at de er rød og oppkavet i ansiktet, og har hurtig puls, puster raskt og svetter, og virker engstelige.

Under anfallet er de utrøstelige. Det er uvanlig at barnet husker noe av anfallet neste morgen. 

Diagnosen stilles på grunnlag av den typiske sykehistorien. Barnet er i utgangspunktet friskt. Anfallet setter inn ca. 1-3 timer etter at barnet har sovnet. Barnet setter seg opp i sengen. Ofte med et skrik, rød og varm i kinnene, svetter og har rask puls, og kan hoppe ut av sengen. Barnet virker våkent, men er forvirret, vet ikke hvor det er og reagerer ikke på tilsnakk. Det er utrøstelig og vanskelig å holde. De fleste episodene varer fra 1-2 minutter opptil 10 minutter. Etter hvert slapper barnet av og vender tilbake til rolig søvn. Sjeldent mer enn ett anfall per natt. Morgenen etter husker vanligvis ikke barnet noe av episoden.

HVOR GAMLE ER BARN SOM FÅR NATTESKREKK?

Nattlige skrekkanfall starter gjerne i 4 års alderen. De aller fleste vokser dette av seg før de blir tenåringer. Hyppigst sees dette i aldersgruppen 5-7 år. Kan opptre i helt ned i 2 års alder. 

Tilstanden er like vanlig blant jenter og gutter. Natteskrekk kan forekomme fra 1-årsalderen, oftest rundt 4- års alder, men er hyppigst i alderen 5-7 år, og er vanlig opptil 12 års alder.  

HVA ER ÅRSAKEN?

Arvelige faktorer spiller en rolle. Undersøkelser viser at de fleste med nattlige skrekkanfall har slektninger som har eller har hatt liknende plager. Man vet ikke hva som er årsaken til nattlige skrekkanfall.Natteskrekk er i de fleste tilfeller ikke forbundet med spesielt stress eller emosjonelle forstyrrelser hos barnet. 

Prognose: Episodene pågår som regel over forholdsvis kort tid, i de fleste tilfeller bare noen uker. Omtrent samtlige barn har vokst av seg natteskrekk når de kommer i ungdomsfasen

HVORDAN HÅNDTERE NATTESKREKK?

Det viktigste er at foreldrene får vite at det er en ufarlig tilstand som barnet vil vokse av seg.

Under anfallet anbefales det å snakke rolig og trøste, men uten at man forsøker å vekke barnet.

Det kan være nyttig at dere som foreldrene sikrer at barnets seng og rom er trygt, slik at barnet ikke skader seg. Barnet bør sikres nok søvn

Det er sjelden nødvendig med utredning hos lege eller annet helsepersonell. Det er ofte ikke nødvendig med behandling. Det er viktig å berolige foreldre om at tilstanden ikke skyldes alvorlig sykdom. De aller fleste barn vokser dette av seg. Jeg vil fraråde å vekke barnet under slike nattlige skrekkanfall. Snakk beroligende til barnet. Risiko for nattlige skrekkanfall øker ved søvnmangel, sannsynligvis fordi dette medfører økt mengde av den dype søvnen. Det er derfor viktig å passe på å få nok søvn – hver natt. Unngå å la barnet bli overtrett. Søvn om dagen kan vurderes. Hvis barnet får tilstrekkelig med søvn, vil sannsynligvis anfallene reduseres. 

HVORDAN FOREBYGGE NATTESKREKK?

 Pass på at barnet får nok søvn – ved søvnunderskudd øker risikoen for natteskrekk

OPPSUMMERING

Avreisedagen

4. Avreisetidspunkt

Hvis barnet vanligvis sover godt i bilen, reis når det er tid for dupp eller leggetid.

Hvis ikke sover godt i bilen, reis rett etter en dupp eller når de våkner på morgenen.

2. Forventningsavklaring

Ta et dypt pust og legg bort forventninger om perfekte dupper. Rutinen blir ikke ødelagt av en dag off med for mye eller for lite søvn. Det går bra! Kast rutinen ut av vinduet om du må. Ikke stress med det. 

3. Husk sikkerhet

Husk å følge anbefalinger for sikring av barn og voksne i bil. Stopp om dere må.

3. Ved ankomst 

Klapp på skulderen

Rigg sovemiljø. Vær kreativ. Leie utstyr?

Behold vanlig leggetid om de har fått nok søvn på reisen. Virker fornøyd og tilfreds.

Om det ble lite søvn på tur, tilby tidlig leggetid. 30-60 min for barn under 1 år. 15-30 min for barn over 1 år.  

Gi barna (og deg selv) litt ekstra goodwill/tålmodighet den første natta. Sove på nytt sted kan være uvant og ikke beste søvn forventes. Kom dere gjennom den første natta eller to. Det blir bedre.

På ferien

Vær Greit å let things slide på reisedagen, men dagen derpå tilbake på rett kurs.

Første dagen

Om det passer sånn, legg inn en dag med lite planer som gir alle mulighet til å hente seg inn. Kjør faste opplegg for soverutiner og sovetid. Legg planer rundt dupper. Kan være lurt å legge inn en reset dag med lite planer i ny og ne om ferien er lang. 

Respekter rytmen

Behold våkentid både for dupp og leggetid for å sikre at barnet får nok søvn. Husk at mye inntrykk og full fart kan gjøre at barnet har behov for tidligere leggetid. Legg merke til tegn på overtrøtthet. OM barnet er vant til en fast leggerutine kan du korte ned på denne  etter en dag med mye inntrykk og kort tid til sovetid. Pysj, tannpuss, bok og nattasang kan være nok. Prøv deg frem.

Prøv deg frem

Er barnet over 3-4 år kan det funke å flytte døgnrytmen 30-60 minutter senere. Prøv dere frem et-par tre dager og se hvordan barnet responderer på senere leggetid.

Barn som har sluttet med søvn på dagtid kan ha behov for en powernap eller litt stillestund i løpet av dagen hvis det er full fart og mye inntrykk som feks stranda.

Gjør din greie

Reiser dere flere sammen kan det bli mye innspill fra venner og familie. Stol på deg selv og gjør deres greie uansett hva andre måtte mene. Du kjenner ditt barn best.

Ferie er uansett ikke tiden for å gjøre store endringer. Vent med de store endringene til dere har landet hjemme. Vi hjelper deg gjerne. Se hvordan HER.

Når dere kommer hjem

Back on track

Raskt tilbake til kjente rutiner når dere er hjemme igjen. Husk at det kan ta opptil ukes tid å lande for hele gjengen.

Hvis dere har gode rutiner og barnet vanligvis sover godt går dette oftest overraskende lett. 

Hvis du ønsker hjelp til å gi barnet ditt et godt sovehjerte som dere kan ta med dere på tur, er det ikke mer enn 21 dager som skal til. Kom i gang før reisen om dere har tid eller kom i gang når dere har landet hjemme. 

Livet på reisefot trenger ikke være over selv om du har små barn. Vi reiste selv jorden rundt da vår første var 1,5 år og hadde en fantastisk tur. 

Helt til slutt 3 tips:

•  Vær realistisk! Lange stunder på strandstolen med en god bok? Eeeeh, nei.
• Ha det gøy! Ferie med små barn er ikke akkurat avslappende, men kan være gøy allikevel. Grav hull på stranda, finn småkryp, dra på sykkeltur og legg inn tøysetid.
• Vær tilstede. Det er fristende å dokumentere fine øyeblikk, men husk å leggebort telefonen og være tilstede med barna. Kjenn på godfølelsen sammen. Det er den beste gaven du kan gi dem.

Vil du gi familien din den beste sjansen til god søvn på ferien eller til å hente seg inn etterpå, er onlinekurset "21 dager til et godt sovehjerte" et godt sted å starte. 

Vi unner deg bedre søvn og vet det er mulig. Ta kontakt om du trenger hjelp på veien eller last ned en gratis guide nedenfor.